Nettselskap møtte energiminiter Terje Aasland og andre i departementet til prat om energikoordinatorrollenTirsdag 2. juni møtte representanter fra nettselskapene energiministeren og departementet for å dele erfaringer fra energikoordinator-piloten, sammen med Glitre Nett, Fagne og BKK som også har samme rolle. Bakgrunnen for initiativet er et tydelig behov for en mer aktiv rolle fra nettselskapene i møte med økende kapasitetsutfordringer i energisystemet.
– Vi ser at nettselskapene kan bidra med viktig, objektiv kunnskap om energisystemet. Energikoordinatorrollen gjør oss bedre i stand til å veilede, samhandle og finne gode løsninger sammen med kunder og øvrige aktører slik at vi blant annet kan utnytte strømnettet best mulig, forteller fagleder Kristine Askeland i Lnett, som deltok i møte.

Foto fra møte: Henrik Hoel/Energidepartementet.

Viktig bidrag til energiomstillingen
Erfaringene så langt viser at energikoordinatorarbeidet støtter opp under intensjonene i forskrift om energiutredninger (FOE), som trådte i kraft kort tid etter at piloten startet.
Gjennom den nye rollen jobber nettselskapene tidligere, bredere og mer aktivt med kommuner, kunder og andre interessenter. Dette gir et bedre grunnlag for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
– Vi går fra å tenke isolert på kraftsystemet til å se hele energisystemet i sammenheng. Det er avgjørende for god energiplanlegging og for å utnytte nettkapasiteten best mulig, sier Askeland.

Konkrete resultater og økt samarbeid
I møtet ble det lagt frem konkrete eksempler på hvordan nettselskapene jobber i praksis. Hos Lnett ser man allerede tydelige effekter:
•    Økt fleksibilitet hos kunder, blant annet gjennom handel i fleksibilitetsmarkedet Euroflex
•    Bedre innsikt og beslutningsgrunnlag gjennom analyser og rapporter, for eksempel energirenoveringspotensiale av næringsbygg og potensiale for fjernvarme
•    Tettere samarbeid med næringsliv og regionale aktører 
•    Kunder som investerer i tiltak for å utnytte eksisterende nettkapasitet bedre

Lnett har i samarbeid med næringsforeningen og større byggeiere og -utviklere, analysert potensialet for energirenovering i eldre næringsbygg. Resultatene viser et betydelig potensial for å redusere belastningen på strømnettet dersom tiltak gjennomføres til riktig tid. Med relativt enkle grep er det mulig å redusere strømforbruket med 30 prosent. 

Mer kunnskap om nye kundebehov
Utviklingen i energisystemet skjer raskt. Økt lokal produksjon, batteriløsninger, nye kundetyper og høy etterspørsel etter effekt stiller nye krav til både nettselskapene og samspillet i systemet.
Energikoordinatorrollen har gitt bedre innsikt i kundenes forbruks- og bruksprofiler, inkludert hvilke muligheter de har for fleksibilitet og samspill med andre aktører.
– Vi ser at tett dialog og vilje til å finne løsninger gir resultater. Flere kunder tilpasser forbruk, tar i bruk nye teknologier og utnytter kapasiteten de allerede har bedre. Dette har gjort det mulig å dekke nye energibehov tidligere enn planlagt, gjennom en kombinasjon av kundetiltak og mindre tilpasninger i eksisterende nett, forteller fagleder energikoordinator Kristine Askeland. 

Bidrar til bedre utnyttelse av nettet
Gjennom piloten har Lnett også gått grundig gjennom tilknytningsprosessen for å identifisere tiltak som kan gi bedre utnyttelse av eksisterende nettkapasitet.
Dette inkluderer blant annet:
•    Dialog med kunder om styring av forbruk, som ventilasjon og energibruk
•    Bruk av batterier og kombinasjon av flere energikilder
•    Tilknytning med vilkår og fleksibilitetsavtaler
•    Analyse av kundeprofiler for å utnytte ulike belastningsmønstre
Arbeidet har samtidig bidratt til en modningsprosess, både internt i nettselskapene og hos kundene.
– Vi opplever at kundene i større grad ser mulighetsrommet, og at vi som nettselskap fremstår mer relevante, tilgjengelige og løsningsorienterte.

Selv om erfaringene er gode, er bransjen tydelig på at energikoordinatorrollen ikke alene kan løse kapasitetsutfordringene i strømnettet.
– Volumet av nye tilknytningsforespørsler er stort, og køproblematikken vil fortsatt kreve betydelige investeringer og utvikling av nettet. Energikoordinatoren er et viktig bidrag, men ikke en helhetlig løsning alene, forklarer Askeland.