Risavika er Vestlandets største godshavn og forsyningsbase for energinæringen. Og selv om strømforsyningen har vært tilstrekkelig ut fra behovene, peker utvikling tydelig i én retning: Mer aktivitet og mer elektrifisering betyr en kraftig økning i behovet for strøm.

– Utvidet energiforsyning vil bety at vi kan møte utviklingen i større grad, og følge kundene våre på reisen mot nye energibærere, sier teknisk sjef i Stavangerregionen Havn IKS, Åsta Vaaland Veen.

Havnen jobber nå sammen med nøkkelaktører i Risavika med oppdaterte framskrivninger for dekarbonisering og elektrifisering, både av fartøy og landlogistikk.

Strømnettet må rustes opp
For å møte utviklingen ruster Lnett opp regionalnettet til nytt spenningsnivå på 132 kV. Planen er å fornye forbindelser mellom transformatorstasjonene Humleberget (Forus), Sande (ved Sømmevågen) og Tjora (ved Risavika), og i tillegg er det behov for nye transformatorstasjoner.

Nå er første del av arbeidet på tomten til nye Tjora transformatorstasjon i gang, og målet er at ny transformatorstasjon skal kunne settes i drift i 2027. Nye Tjora vil da overta for den gamle transformatorstasjonen som må byttes ut på grunn av alder og manglende kapasitet.

– Det er svært gledelig at vi nå er i gang med oppgraderingen av strømnettet i Sola, og så snart første del på Tjora er ferdig, skal vi i gang med å fornye deler av forbindelsene mellom Tjora og andre transformatorstasjoner. Planen er å bygge en ringforbindelse som skal gi en enda mer robust strømforsyning, slik at både eksisterende boliger og bedrifter, samt nye kunder, får stabil leveranse og nok kapasitet til framtidig vekst, sier administrerende direktør i Lnett, Trond Winther.

Målet er at de planlagte oppgraderingene av regionalnettet i Sola skal settes i drift i 2031–2032.

Mange trenger mye strøm samtidig
Energiomstillingen handler ikke nødvendigvis om flere skip og mer trafikk, men om endring i type trafikk energibærere, som betyr generelt mer behov for strøm, landstrøm, lading av både skip, lastebiler og trucker som igjen betyr utslippskutt.

– De siste årene har Risavika hatt rundt 3000 årlige anløp av offshorefartøy, i tillegg til prosjektbasert trafikk, daglige avganger utenriks gods og passasjerferje, bulk og gods. I 2025 ble landstrømkapasiteten doblet, og vi jobber nå med å sikre landstrøm og lademuligheter også på kaier som ennå ikke er dekket, forteller Veen.

– Særlig ser vi at effektbehovet har høy samtidighet. Mange av kundene våre vil ha behov for strøm til de samme aktivitetene – samtidig. Derfor er forsterking av strømforsyningen svært gledelig og viktig for oss, sier Veen.

Konkurransekraft og nye muligheter
For Risavika vil økt kapasitet være avgjørende for å videreutvikle havneområdet og møte nye krav fra kunder og marked.

– De fleste offshorefartøyene bruker landstrøm hver gang de er til kai, og etter at vi kjørte i gang det nye landstrømanlegget i fjor, ser vi en markant økning i bruk, sier Veen. De ser også at dekarbonisering medfører økende behov for elektrisk energi, uansett hvilken energibærer skipene bruker i framtiden. Derfor må det planlegges for framtidens løsninger allerede nå, mener hun.

Stavangerregionen Havn tok landstrøm i bruk for offshorefartøy i Risavika allerede i 2019. Når skip kan koble seg på strøm ved kai, kan motorer og generatorer i større grad slås av. Det gir både klimaeffekt og bedre lokal luftkvalitet.

– Det viktigste for oss er å ha nok og riktige arealer til framtidens energibærere – og en kraftforsyning som gjør det mulig, sier Veen.