Formålet med møtet var å få innspill fra grunneiere angående: trasejusteringer, eventuelle konsekvenser for grunneiere og informasjon om hensyn vi må vurdere i anleggsfasen. Lnett, Klepp kommune og KE Nett deltok på møtet og presentasjonen er tilgjengelig prosjektsiden (PDF, 1MB). 

Norges vassdrags og energidirektorat, NVE, er tydelig på at andre enn nettkundene må dekke hele merkostnaden hvis det skal bygges jordkabel mellom Tjøtta og Hatteland.

Kommunestyret i Klepp kommune har vedtatt å finansiere utredning av en delstrekning på ca. 6,5 km mellom Tjøtta og Hatteland. Det er ikke besluttet at det skal bygges jordkabel. Først når utredningen er ferdig kan Klepp kommune ta stilling til om de også vil dekke merkostnadene med å bygge jordkabel på denne strekningen.
Lnett kan ikke pålegge våre kunder å dekke merkostnaden denne investeringer har, gjennom nettleien. Dersom Klepp kommune etter utredningen beslutter å dekke merkostnaden ved jordkabel, vil Lnett søke konsesjon for jordkabel i allerede omsøkt luftledning. Foreløpig merkostnad er beregnet til ca. 35 millioner kroner.

I møtet kom det også opp spørsmål fra salen som er oppsummert under: 

Er det tatt hensyn til at jordkabel har lavere nettap når en sammenligner kostnaden med jordkabel og luftledning?
Klepp kommune må dekke differansen mellom investeringskostnad for luftledning og jordkabel. Nettapet er ikke hensyntatt i denne beregningen.

Det er riktig at det er et betydelig lavere nettap for jordkabel sammenlignet med luftledning. I dette prosjektet er forskjellen ca. fem ganger høyere nettap for luftledningen. Selv om dette ikke gir utslag på merkostnaden Klepp kommune må dekke vil det komme nettkundene i Klepp kommune til gode ettersom de får lavere nettleie grunnet lavere nettap. Lnett vil ikke sitte igjen med en gevinst grunnet lavere nettap.

Hvilken erstatning får grunneiere? 
I henhold til regelverk og rettspraksis skal erstatning dekke det varige økonomiske tapet som en eiendom blir påført ved utbyggingen. For å sikre likebehandling av berørte grunneiere, og for å forenkle prosessen med avtaleinngåelse og erstatningsutmåling, er det laget noen standard erstatningssatser for ulike typer anlegg. 

Erstatningssatsene Lnett benytter er satt etter vurdering av sakkyndig og bygger på eksisterende rettspraksis, erstatningssatser andre nettselskap har, samt kalkyler over dekningsbidrag for vår region. I utgangspunktet er satsene satt slik at erstatningen man får ved å inngå minnelig avtale skal være noe høyere enn hva vi forventer et skjønn vil gi. De faste satsene brukes der det ikke kan dokumenteres at det økonomiske tapet er større enn denne satsen. Slik sikrer vi at like tilfeller får lik erstatning. Dersom en grunneier mener å ha et økonomisk tap større enn den faste satsen, må det tas opp med vår grunneierkontakt i det enkelte prosjekt. Det blir da gjort en konkret vurdering av hva som vil være den påregnelige utnyttelsen av eiendommen og hvilket tap ny kraftledning vil påføre den aktuelle eiendommen.

Når blir det byggestart?
Det er antatt byggestart i midten på 2024. Dette vil avhenge av saksbehandlingstid hos NVE, samt om det kommer klage på vedtaket.

Hva skjer med den gamle kraftledningen mellom Hatteland og Tu?
NVE har bedt Lnett om å beskrive dette i neste søknad. Lnett vil derfor vurdere om denne ledningen,og den som går mellom Tu og Holen transformatorstasjon i Time kommune, kan rives.

Hvis ledningene kan rives vil dette omsøkes i tilleggssøknad som planlegges sendt i årskiftet 2022/2023.

Hvilken dybde legges jordkabelen på?
Det er noe som skal vurderes i utredningen Lnett jobber med nå. Normalt legges jordkabler med 1 meter overdekning på dyrket mark, men vi vet at noen mener det kan være litt lite.

Ved å legge kablene med større overdekning vil kabelen kunne overføre mindre strøm grunnet dårligere varmeavgivelse. Hvor dypt kablene kan ligge må utredes nærmere.

Hvem tar kontakt med hvem for å avtale befaring?
KE Nett vil ta kontakt med den enkelte grunneier for å avtale befaring.