Avtaler og digital presentasjon
Lyse Elnett søker å inngå minnelige avtaler med grunneiere for å få rettigheter til bygging og drift av ny kraftledning mellom Dalen, Veland og Hjelmeland transformatorstasjoner. Berørte grunneiere får brev med informasjon og vedlagt avtale.
Lyse Elnett har fått konsesjon til bygging og drift av kraftledningen, samt bygging og utvidelse av transformatorstasjoner. En delstrekning mellom Paddevatnet, Ingvalstad og Årdalsfjorden er påklaget.
Hvilke rettigheter vi har behov for på den enkelte eiendom følger av avtale(r) som er vedlagt i nevnte brev. Erstatningene er basert på fastsatte poster. Dette brukes for at vi i størst mulig grad skal ha likebehandling av erstatningsspørsmål som berører mange grunneiere. Erstatningen er en engangssum, og skal dekke det økonomiske tapet på eiendommen. Erstatningspostene gir faste størrelser på for eksempel mastepunkt, dyrka mark og skog. De er utarbeidet i samarbeid med flere sakkyndige. For å opprettholde framdrift i prosjektet er frist for å akseptere tilbud satt til 5. juli 2021.
Digital presentasjon
Smittevern gjør at vi ikke holder fysisk møte i forbindelse med avtaleinngåelse.
Det er laget en digital presentasjon som du kan se ved å følge denne linken.
Vi har i presentasjonen forsøkt å svare på de oftest stilte spørsmålene. Har du andre spørsmål, så ta kontakt med vår grunneierkontakt.
MTA-plan
I tillegg til erstatningssummen som er lagt fram i avtalen, skal Lyse Elnett istandsette berørt areal etter at anleggsarbeidene er ferdige, som for eksempel anleggsveier, dyrka mark og annet. I MTA-plan (Miljø, transport og anleggsplan) beskriver vi hvordan utbyggingen skal gjennomføres.
Berørte grunneiere har fått anledning til å uttale seg i forbindelse med høring av konsesjonssøknad, og det er gjort omfattende arbeid for å kartlegge forhold på den enkelte eiendom som kan være av betydning for arbeidet. Dersom det er forhold på din eiendom som likevel ikke er vurdert, så ber vi deg ta kontakt med vår grunneierkontakt slik at vi blir gjort oppmerksom på dette.
Hvem får erstatning?
Alle direkte berørte eiendommer som avgir grunn eller rettigheter, får erstatninger basert på sitt økonomiske tap. Vi sender tilbud om minnelig avtale med beregnet erstatningsbeløp til alle direkte berørte grunneiere.
Eiendommer som er nabo til kraftledningen har som hovedregel ikke krav på erstatning. Ulempene fra naboeiendom må overstige tålegrense, og medføre et økonomisk tap for at de skal kunne utløse krav om erstatning.Hva skjer hvis jeg ikke er enig i erstatningen?
Dersom en grunneier krever erstatning som ikke er omfattet av avtalen, må det forhandles særskilt mellom nettselskapet og den enkelte grunneier. Dersom det ikke oppnås enighet, så vil erstatning avgjøres av skjønnsretten. Når en sak sendes til skjønnsretten, så blir grunneiere titulert som "saksøkt" i saken.
Selv om det normalt sett blir inngått minnelig avtale med ca 85-95 prosent av alle berørte grunn- og rettighetshavere i denne type prosjekter, så er det heller ikke uvanlig at noen saker går til skjønnsretten.Hva er en skjønnsbegjæring?
En begjæring om rettslig skjønn (skjønnsbegjæring) er når nettselskapet ber tingretten om fastsettelse av erstatning for de grunneiere som det ikke er blitt inngått minnelig avtale med. Grunneiere blir i slike saker kalt "saksøkt". Det er mulig å inngå minnelig avtale også etter at skjønnsbegjæring er tatt ut.
Hva er et skjønn?
Erstatningen du som grunneier får blir fastsatt ved skjønn dersom vi ikke blir enige. Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av retten. I skjønn betår retten av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk).
De vil befare eiendommen og vurdere verdien ut fra gjeldende erstatningsregler. Dersom skjønnet bygger på et ekspropriasjonsvedtak, kalles det ekspropriasjonsskjønn. Har du inngått avtale med oss om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, så kalles det avtaleskjønn.Hva er en tinglysing?
Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom. For at en avtale skal være gyldig og kunne registreres er det derfor viktig at den som signerer avtalen er riktig eier i henhold til Grunnboken (offentlig eier- og rettighetsregister for fast eiendom).