To nye skjønnsavgjørelser
Det har nylig vært avholdt to skjønnssaker for å vurdere erstatning til grunneiere i forbindelse med utbygging av nytt strømnett. Skjønnsretten har fastsatt erstatning som er lavere enn det Lnett opprinnelig tilbudte.
Når det skal bygges nye kraftledninger er det nødvendig å sikre rettigheter og grunn til bygging og drift av linjer og transformatorstasjoner. Lnett har faste satser for erstatning til grunneiere for å sikre likebehandling.
Hvis Lnett ikke kommer frem til en minnelig avtale med grunneiere er det skjønnsretten som fastsetter erstatningssummen. I slutten av oktober ble to slike saker behandlet i Sør-Rogaland tingrett. Skjønnene avsagt i prosjektene Dalen-Veland-Hjelmeland og Opstad-Håland viser at Lnett har tilbudt grunneierne høyere erstatning for grunn- og rettighetserverv, enn det retten la til grunn i disse to sakene. I Ryfylkeprosjektet ble 122 parter enige om en avtale og åtte parter ble behandlet i skjønnet. I prosjektet på Jæren var syv parter inkludert i skjønnet, mens det ble inngått avtale med 100 berørte parter.
- Vi ønsker å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere som blir berørt av våre prosjekter, og setter prinsippet om likebehandle høyt. De to sakene viser at Lnett i utgangspunktet har tilbudt høyere erstatninger til grunneierne enn det retten har fastslått at de har krav på, sier Beate Rønneberg, leder for nettkonsesjon i Lnett.
Avgjørelsene gir et klart insentiv for grunneiere til å inngå minnelige avtaler basert på Lnetts satser, siden erstatningsnivåene i dommene ligger merkbart lavere enn det som er tilbudt. Skjønnene bekrefter også at Lnetts minnelige satser for skogerstatning er svært gunstige.
Skjønnsavgjørelsene er ikke rettskraftige og altså ikke endelig avgjort. Skjønnet kan påankes innen 26. november for Dalen-Hjelmeland og 28. november Opstad-Håland.
Hva er et skjønn?
Erstatningen du som grunneier får blir fastsatt ved skjønn dersom vi ikke blir enige. Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av retten. I skjønn betår retten av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk).
De vil befare eiendommen og vurdere verdien ut fra gjeldende erstatningsregler. Dersom skjønnet bygger på et ekspropriasjonsvedtak, kalles det ekspropriasjonsskjønn. Har du inngått avtale med oss om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, så kalles det avtaleskjønn.Hva er en skjønnsbegjæring?
En begjæring om rettslig skjønn (skjønnsbegjæring) er når nettselskapet ber tingretten om fastsettelse av erstatning for de grunneiere som det ikke er blitt inngått minnelig avtale med. Grunneiere blir i slike saker kalt "saksøkt". Det er mulig å inngå minnelig avtale også etter at skjønnsbegjæring er tatt ut.