Nettside for stort demoprosjekt
Lading av elektriske fly, skip og busser vil kreve mye strøm. Demonstrasjonsprosjektet Elnett21 skal teste ut hvordan smart energistyring, strømproduksjon og optimal bruk av strømnettet kan hindre at sikringen går.
I 2019 ble det lansert en ambisjon om å få verdens første elektriske flyrute mellom Stavanger og Bergen i 2023. Prosjektet Elnett21 skal bidra til at elektriske fly kan lades uten at det krever store investeringer i nytt strømnett. Elnett21 startet opp i 2019 og skal pågå til 2024.
Partnerne i prosjektet er Avinor Stavanger lufthavn, Forus Næringspark, Stavangerregionen havn, Lyse Elnett og Smartly, og har fått 40 millioner kroner i støtte fra Enova. På nettsiden kan du lese mer om partnerne og prosjektet. Her vil også nyheter og rapporter bli publisert.
Arbeidspakker
Prosjektet er delt inn i flere arbeidspakker, og arbeidet er kommet godt i gang. Arbeidspakkene i prosjektet er blant annet:
- Lokale energiløsninger
- Smarte styringssystemer
- Energidistribusjon
- Forretningsmodeller
I arbeidspakken «Energidistribusjon» blir det jobbet med blant annet ombygging av nettstasjoner slik at de kan fjernstyres og overvåkes for å ha kontroll på forbruk og produksjon (last), og kunne flytte last mellom områder i prosjektet. Det er gjort en vurdering av hvilke nettstasjoner som må bygges om og prosjektering starter i år. Lyse Elnett vil benytte erfaringer som er gjort i prosjektet Demo Stavanger (demonstrasjonsprosjekt for smart grid).
I Elnett21 skal det testes ut løsninger der for eksempel batterier i biler, busser, skip og fly kan være en ressurs for fleksibilitet i strømnettet. NTNU-studenter har laget en rapport om fleksibilitet i framtidens strømnett som gir et viktig grunnlag for prosjektet.
- Fleksibilitet er en viktig del av demonstrasjonsprosjektet. Det skal utvikles og testes ut nye løsninger med bruk av lokal energiproduksjon, lagring av strøm og energiutveksling for å sikre optimal bruk av eksisterende strømnett, sier Aina R. D. Serigstad, prosjektingeniør Smarte Nett i Lyse Elnett.
Det er avholdt møte med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få deres innspill til det som til nå er gjort med tanke på forretningsmodeller. Prosjektet må søke NVE om både dispensasjon og konsesjon for å få lov til å gjennomføre sine planer. Smartly som skal styre last og selge fleksibilitet i strømnettet (ha en aggregatorrolle) må for eksempel søke konsesjon for å få lov til dette.
Elektriske kjøretøy som batteri
Smartly har jobbet med arbeidspakken «Smarte styringssystemer». De er i dialog med partnere i prosjektet for å kartlegge potensielle laster (forbruk og produksjon) som kan styres.
- Vi er kommet lengst i dialogen med Avinor hvor det jobbes med å utarbeide en foreløpig systemarkitektur, forteller Stig Erlend Eidså, leder forretningsdrift og partneravtaler i Smartly.
Tanken i Elnett21 er at alle kan bidra for at vi skal lykkes med elektrisk transport uten at sikringen går, og uten at det må investeres for store summer i nytt.
Beregninger i Avinor viser at lading av fem busser vil kreve like mye strøm som hele forbruket på Stavanger lufthavn en sommerdag. Elektrifisering av all transport ved flyplassen vil kreve mer enn 10 ganger dagens forbruk (effekt).
Smartly har løsninger for ladeanlegg der biler plugges til lader om ettermiddagen, men teknologi og kunstig intelligens styrer når lading faktisk skjer.
Høy ambisjon
Vår region har som ambisjon å bli ledende i Europa på elektrisk transport. Nye løsninger for energiutveksling vil kreve at avtaler og forretningsmodeller blir tilpasset en elektrisk framtid. Og at flest mulig tar nye løsninger i bruk, for eksempel ved å etterspørre om elbilen kan frigi strøm fra eget batteri, slik at flere parkerte biler i fremtiden kan brukes til å lade et elfly i rute mellom Stavanger og Bergen. Avinor sitt mål er altså at elektriske passasjerfly skal kunne lande på Sola og ta av med strøm produsert lokalt i løpet av prosjektperioden.
Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge (30%). I 2017 var totale utslipp ca. 8,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Elektrifisering av transport kan gi en reduksjon på ca. 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge. Utslippsfri transport vil dermed bidra til bedre miljø og grønn verdiskaping i samfunnet.