Flere av spørsmålene i informasjonsmøtet var overlappende, så spørsmål og svar er oppsummert etter tema:

Om trasevalg og vurderinger bak forslag om luftledning, sjøkabel og jordkabel

Hvorfor viser dere ikke alternativ med sjøkabel direkte fra Strand, langs østsiden av Fogn, over til Finnøy? 
En sjøkabel direkte fra Strand, rundt Fogn og over til Finnøy er blitt vurdert, men har blitt forkastet fordi det er betydelig høyere pris per meter enn luftledning opp om Fogn. Luftledning er rimeligst pr. lengdemeter (estimert til ca. 4-5000 kr pr. lengdemeter). Jordkabel er ca. dobbelt så dyrt som luftledning (ca. 10 000 kr pr. lengdemeter) og så er sjøkabel dobbelt så dyr som jordkabel (21 000 kr pr. lengdemeter).

Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012) gir føringer for bruk av luftledning for spenningsnivået 132 kV. Lnett stiller med bundet mandat med føringene fra myndighetene. Vi bruker sjøkabel og jordkabel der vi må og vurderer som hovedregel luftledning i tråd med føringene fra stortingsmeldingen. Vi ser samtidig at nye luftledninger gir ulemper for de som blir berørt og oppfordrer derfor til å benytte høringene til å si deres mening om saken til NVE.

Det er nettleien alle betaler som dekker utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Vår samfunnsoppgave er blant annet å bygge og drifte strømnettet mest mulig effektivt. Vi har beregnet at kostnaden ved sjøkabel vil fordyre strekningen mellom Strand og Finnøy med ca. 70 prosent mer enn alternativene tegnet med luftledning over Fogn. Det kommer til å bli beskrevet og begrunnet i meldingen hvorfor vi ikke omsøker sjøkabel på hele strekningen i dette prosjektet.  

Lnett har et litt tilsvarende prosjekt fra Krossberg-Harestad-Nordbø som har kommet mye lengre i planprosessen og har sendt konsesjonssøknad til NVE. NVE har ikke arrangert møte for å presentere denne konsesjonssøknaden enda, men det ligger informasjon om prosjektet på våre og på NVE sine nettsider. Der er det litt av de samme utfordringer. Det er kostbart å gå lange strekk med sjøkabel. Det er søkt om å gå over øyene mellom Randaberg og Rennesøy med luftledning. 

Luftspennet over Fogn er vel egentlig bare en transportetappe mellom to transformatorstasjoner? 
Ja, kraftledningen vil gå mellom de to stasjonene på Veland og Finnøy, og Fogn vil som i dag bli forsynt med strøm i distribusjonsnettet fra Finnøy. Fordelen med den nye ringforbindelsen er at den vil gi økt forsyningssikkerhet, og bidra til at innbyggere og bedrifter ikke mister strømmen selv om det skulle oppstå en feil i regionalnettet.

Hvis det blir brudd på en sjøkabel, tar det lang tid (uker) å fikse. Det gir Lnett muligheten til å styrke forsyningssikkerheten på lengre sikt ved at 132 kV nettet fra omsøkte Krossberg kobles sammen med nettet i Ryfylke. Dersom det skulle bli feil på sjøkabelen fra Randaberg til Rennesøy så kan Rennesøy få strøm fra Ryfylke (eller omvendt). Så hvis det ikke er forsyning til transformatorstasjonen på Finnøy så vil det bli mørkt på Fogn (selv om det ikke er en egen transformatorstasjon der). Når vi har ringforbindelse, vil det ved et eventuelt strømbrudd fra Veland, være forsyning fra Rennesøy for å kunne serve Finnøy og Fogn. 

Trenger vi dette nettet? Vi klarer oss med 50 kV i dag? 
Det er i dag tilknytningsstopp i Ryfylke. Det betyr at bedrifter som har behov for mye strøm må vente med å knytte seg til strømnettet til kapasiteten er økt gjennom de ulike prosjektene som pågår, der dette er ett av dem. Det er ventet sterk vekst i strømforbruket, blant annet fra utslippsfri transport, husholdninger, drivhus, fiskeri og annen næringsvirksomhet. Et sterkt strømnett er grunnmuren for vekst og nye arbeidsplasser. 

Når vi skal oppgradere strømnettet vil vi også øke spenningen fra 50 til 132 kV. Det gir oss nesten 3 ganger større kapasitet pr. forbindelse og reduserer behovet for antall luftledninger. 132 kV har blitt standard spenningsnivå i regionalnettet. 

Hvordan kan vi påvirke NVE til å vurdere sjøkabel mellom Finnøy og Strand? 
Vi bruker sjøkabel der vi må. Hovedregel for dette spenningsnivået er luftledning, i tråd med føringene fra Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012). Det vil være NVE som på bakgrunn av innspill vil vurdere trasévalg. Vi ser at nye luftledninger gir ulemper for dere som blir berørt og oppfordrer derfor til å benytte høringene til å si deres mening om saken til NVE.

Dere er velkomne til å sende innspill til meldingen. Konkret innspill gir bedre grunnlag til å gjøre en god vurdering. Tegn gjerne traseforslag på et kart og si hvorfor sjøkabel bør vurderes slik at vi kan ta dette innspillet med i arbeidet med meldingen. Så vil senere utredninger og fagrapporter som danner grunnlag for konsesjonssøknaden, vise hva som er aktuelt å legge frem for NVE. 

Lnett søker å finne den løsningen som er mest rasjonell for samfunnet. I mange sammenhenger blir det gjerne luftledning som kommer best ut. NVE har i tidligere saker (ref. pågående sak i Klepp kommune) vært tydelige på at hele merkostnaden må dekkes av den som ønsker en annen løsning. Hvis noen (kommunen, private aktører) er villige til å ta merkostnaden er dette ett av vilkårene som kan gjøre at NVE gir konsesjon til andre løsninger enn luftledning. Da må det inngås en avtale om kostnadsdekning mellom Lnett og ekstern nyttehaver før man jobber videre med alternativ til luftledning.

Er det ikke slik at politikerne som styrer Lyse også forvalter overskuddet fra Lyse, samt at de har interesse i å få størst mulig utbytte – og at dette oppnås ved å sette lavere krav til høykostløsninger som jord og sjøkabler?
Lnett eies av Lyse konsernet og er et monopolselskap med klart samfunnsoppdrag som ikke skal ha nevneverdig overskudd. Overskuddet til Lyse konsernet kommer fra andre selskaper i Lyse konsernet og fordeles til eierkommunene. Det er opp til politikerne i kommunene om de velger å bruke utbyttet fra Lyse til å bygge kabler istedenfor luftledning. 

Det er ikke slike høyspentmaster på Finnøy i dag. Lnett har tidligere pålagt større kunder (drivhus m.m.) å grave ned kabelen. Hvorfor kan ikke kabelen graves ned ev. sjøkabel rett til Rennesøy fra transformatorstasjon på Finnøy? 
Her snakker vi om to ulike spenningsnivå. Kablene som spørsmålsstiller refererer til at større kunder må grave ned gjelder distribusjonsnettet (11-22 kV). Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012) gir føringer om at distribusjonsnettet skal graves ned med jordkabel, og sier at hovedregel for regionalnettet med 132 kV spenningsnivå, som dette prosjektet gjelder, er å bygge luftledning. 

Kan dere legge jordkabel i samme trasé som de planlagte gang-sykkelveiene på Rennesøy og Finnøy? 
Det kan være aktuelt, men vi er avhengig av kommunens framdrift. Hvis dette kan kombineres så er vi positive. Erfaringsmessig vet vi at det kan være utfordrende med tanke på fremdrift. 

Kan kabel legges i eksisterende tunell? 
Nei, det er ikke mulig å legge kabel i Finnfast.

Hvorfor må dere lage nye traseer der det allerede er, da det allerede har to sjøkabler i Vervik?
Sjøkablene som kommer i land ved Vervik har også lavere spenning enn det dette prosjektet skal bygge ut. Dagens regionalnett på 50 kV har landtak ved Ådnahovet. Derfor blir det ny trase om vi går ved Vervik.

Med tanke på industriområdet i Nordmarka, og fremtidig industriutbygging, bør vel oppkobling mot den industriparken være en viktig faktor i valg av trase?
Ja, dette er en av vurderingene som gjøres. Det var et innspill fra kommunen til den ene stasjonsplasseringen på Tau som er basert på tanker om utvikling av Nordmarka. Et stasjonsalternativ plassert tett på industriområdet. 

Prioriteres traseer med færrest mulig grunneiere? 
Nei, trase velges ut ifra en samlet totalvurdering på konsekvenser en trase gir, uavhengig av antall grunneiere. Se listen over hvilke hensyn Lnett tar i planarbeidet. 

Hva blir inkludert i planarbeidet og når? Om konsekvenser som skal utredes og hvordan grunneiere kan gi innspill. 

Hvorfor er ikke grunneiere tatt med i en tidligere fase hvis vi skal sende forslag til NVE om en måned?
Dette prosjektet for å bygge nytt regionalnett mellom Strand, Finnøy og Rennesøy er i en veldig tidlig fase. Dette er steget før den formelle prosessen til NVE starter. Vi har sendt ut informasjon til alle som er opptil ca. 100 meter i fra vurderte anlegg for å fange opp flest mulig som kan være berørt, og det er over 500 eiendommer som er berørt av prosjektet som Lnett nå skal sende melding om til NVE.

Vi skrev brev for å invitere til informasjonsmøte 9.2. Alle er oppfordret til å komme med innspill til foreslåtte traseer og stasjonsplasseringer, samt hva vi bør vurdere og utrede nærmere. Vi kommer til å ha tettere dialog med berørte grunneiere i løpet av prosessen. Det er flere muligheter til å gi innspill til planene. 

Når får grunneiere mer detaljerte kart og mer informasjon om planlagte luftledninger og kabler?
Mer detaljerte kart for hver enkelt grunneier kommer senere i prosjektet, men vi minner om at det er kart tilgjengelig på nettsiden i A0 format. Dette kartet er for stort til å sende på epost, men kan lastes ned og gjør det mulig å forstørre ned til enkelteiendommer, slik at dere kan se hvordan en kan bli berørt av vurderingene som er gjort i denne fasen. 

Gjelder Finnøy: Er det prosjektert tre forskjellige trase-alternativer eller blir det tre parallelle traseer? Blir utforming av mastene en to-stolpeløsning eller en stålmast med fagverkstruktur? Hvor høye blir mastene? 
I meldingen gir vi informasjon om at vi har planer om bygge én kraftledning mellom nye Finnøy og Veland transformatorstasjoner. Videre én kraftledning mellom Tau og Veland samt én kraftledning mellom Finnøy og Nordbø transformatorstasjoner. Nye Veland er under bygging nå, ny Nordbø (på Rennesøy) er det søkt konsesjon for, og ny Tau og Finnøy blir en del av dette prosjektet. Det er tegnet inn tre alternative traseer over Finnøy på kartene i retning mot Rennesøy. Hvilken trasé som blir omsøkt har vi ikke landet på. Først må utredningsprogrammet fastlegges og alle konsekvenser utredes før vi starter på selve konsesjonssøknaden. 

Derfor er det også for tidlig å si hvordan mastene blir utformet i detalj. For enkeltkurs ser vi for oss å bruke H-mast. Materialvalg er ikke bestemt, men mest aktuelt er master med to bein i enten kompositt eller stål. Først må konsulentrapporter beregne masteplassering og høyder i traseene. Vi sa i møtet at gjennomsnittshøyden i tilsvarende prosjekt er rundt 20-21 meter. Det vil si at noen få master kan bli rundt 28 meter  og noen lave master rundt 18 meter. Dette avhenger av topografi, trasé og masteplassering. 

Naturmangfold, kulturminner, landskap, støy mm

Konsesjonssøknaden vil sette opp ulike alternative traseer som vurderes opp mot hverandre. NVE avgjør hva som blir den beste samfunnsnyttige plasseringen totalt sett. Noen av hensynene som tas ved plassering av kraftanlegg ble vist i presentasjonen, blant annet: 

• Kraftledning:
  • Eksisterende bebyggelse og framtidige utbyggingsplaner • Færrest mulig boliger innenfor 50 m fra senter luftledningstrase • Vernede områder • Viktige kulturminner • Traseer med lav synbarhet i terrenget • Turområder • Kryssing av eksisterende luftledninger • Færrest mulig vinkler • Terreng og klima (f.eks. ras og klimalaster) • Detaljprosjektering av traseer vil tilstrebe å redusere ulemper for landbruksdrift 
• Transformatorstasjon: 
  • Eksisterende bebyggelse og framtidige utbyggingsplaner • Avstand til dagens distribusjonsnett • Tilstrekkelig og egnet adkomst • Viktige kulturminner • Terreng og klima (f.eks. ras og klimalaster) • Redusere ulemper for landbruksdrift 

Tar dere hensyn til havørn og falk i Austbøheia? 
Det er mange hensyn som vurderes ved plassering av kraftanlegg. Alt skal konsekvensutredes og vurderes i ulike fagrapporter før Lnett har godt nok grunnlag til å sende konsesjonssøknad. Hensyn til havørn og falk vil bli beskrevet i fagrapporten om naturmangfold og i konsesjonssøknaden. Hekkelokaliteter etc. har vi krav til å holde oss unna, og det er krav til begrenset aktivitet i hekkeperioder. 

Lokalkunnskap er viktig. Gi gjerne innspill til Lnett slik at vi kan dele det med konsulenten som utarbeider fagrapporten. Konsulenten vet nødvendigvis ikke alt, selv om det er gode databaser. Vi vil gjerne vite mest mulig om lokale forhold for å utrede skikkelig. Tegn på et kart hvis dere kjenner til disse områdene, slik at konsulenten gjøres oppmerksom på dette i arbeid med fagrapporten. 

Hva med kulturminner? 
Kulturminner inkluderes i fagrapporten. Og Riksantikvaren og Rogaland fylkeskommune er høringsparter i planarbeidet.

Hva med vurderinger av støy fra anlegg og kraftledninger? 
Fagrapport for støy blir inkludert i utredningene som gjøres i forbindelse med konsesjonssøknaden. Alle fagrapporter blir offentliggjort til høringen av konsesjonssøknaden. 

Hva med stråling fra kraftledninger? 
En beskrivelse av det elektromagnetiske feltet (EMF) langs traseene både for 132 kV kabel og luftledning er en del av utredningene som gjøres i arbeidet med å forberede konsesjonssøknaden. I første omgang vil Lnett i meldingen som sendes til NVE fastslå at EMF er en del av utredningsprogrammet som danner grunnlag for konsesjonssøknaden.

Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som er landets fagmyndighet på EMF, og Lnett forholder seg til deres vurderinger.   

Konsekvenser for landbruk

Tar dere hensyn til dyrka mark? 
Ja, vi ønsker å finne en plassering som tar minst mulig dyrka mark, men det er ofte utfordringer med å finne en god plassering av for eksempel stasjoner som er tett på lasttyngdepunktet. Der energien trengs, er det gjerne bebyggelse tett på og noen av stasjonsalternativene er derfor på dyrka mark. 

Dersom vi trekker tomtene til utmarksbeite kan det bli utfordrende med tanke på lasttyngdepunkt, flytting av underliggende nett fra eksisterende stasjon og adkomst. 
Har dere gode forslag til alternative plasseringer – så gi gjerne beskjed til oss. 

Ved en luftlinje vil dere båndlegging av 30 meter, hva er konsekvenser for landbruksdrift? 
Det gjøres skogrydding langs luftledning i en bredde på 30 meter. Det kan være aktuelt å plante noen lavtvoksende busker og trær for å gjøre luftledningen mindre synlig i landskapet.

Beitet under luftledningen kan nyttes og Lnett sier at du også kan spre gjødsel, om du tar hensyn til linene og mastene. Utstyr som brukes må godkjennes av driftsansvarlig gjennom en NærVedAvtale . I dag regner ikke Rogaland fylkeskommune det båndlagte arealet på innmarksbeite som en del av sprede arealet, selv om Lnett ikke nekter gjødelspredning  hvis bøndene tar hensyn.   Reduksjon i spredeareal kan medføre krav om å redusere antall dyr. Det er mulig å søke dispensasjon fra reglene, og få godkjent spredeareal forutsatt det lar seg gjødsle.

Til sammenlikning vil ca. 7 meters bredde båndlegges ved bruk av jordkabel.     

Størrelse og utforming på kraftledninger og transformatorstasjoner (visualiseringer)

Mastehøyde og spenn mellom mastepunkt
Når vi oppgir estimert høyde er det basert erfaringer i tidligere prosjekter. Det vil være få svært lave master og få svært høye master. Normalt er gjennomsnittshøyden på master 20-21 meter i sammenlignbare prosjekter. Avstand mellom mastepunkt er normalt 250-300 meter. Vi kan gå  opp mot 500 meter spenn om terrenget legger til rette for det. 

På spørsmål om avbøtende tiltak for fugler ble det sagt at merking av linetråden gjør den mer synlig for fugler. Samtidig er ulempen med merking at linetråden blir mer synlig i landskapet for alle. Hvilke tiltak som velges er en del av saksbehandlingen NVE gjør, og setter krav til i sitt vedtak. 

Kan dere si noe om størrelse på transformatorstasjonene?
I presentasjonen viste vi bilde av Opstad transformatorstasjon og opplyste at vi behøver en tomt på rundt 5 dekar. Selve bygningen er ca. 30 meter bred inkludert transformatornisje. Høyden kan bli 13-14 meter dersom vi må ha ut-luft på samme side som inn-luft på grunn av fare for saltråk. Lengden varierer etter hvor mange transformatornisjer stasjonene trenger samt koblingsanlegg innvendig. Lengde på bygg er typisk 40-45 meter som gir en samlet grunnflate på rundt 700 kvm. 

Hva med visualiseringer? 
3D modeller og visualiseringer av transformatorstasjonene blir laget i forbindelse med konsesjonssøknaden og presenteres på informasjonsmøte under den offentlige høringen til NVE.  Kraftledningene blir også visualisert før konsesjonssøknaden sendes inn. Kom gjerne med innspill til punkter dere mener det er viktig å visualisere landskapet fra. 

Når kan Lnett bruke ekspropriasjon? 
Kraftledninger er samfunnskritisk infrastruktur, der myndighetene eventuelt kan tillate bruk av ekspropriasjon som en del av konsesjonsvedtaket. For Lnett er ekspropriasjon absolutt siste utvei, og blir kun benyttet dersom det ikke oppnås minnelig avtale med grunneiere. 

Kan grunneiere få eiendomsskatt fra høyspentmaster?   
Dette spørsmålet ble ikke besvart i møtet, det ble sagt vi måtte komme tilbake til dette.

Enkelte kommuner har innført eiendomsskatt på grunn under Statnett sine kraftledninger. En fersk dom i Borgarting lagmannsrett slår fast at grunneiere i tre kommuner skal betale eiendomsskatt for grunnen kraftledningene står på. Saken er anket til Høyesterett av Statnett og flere politikere (bl.a. Ap og H) har i media uttalt at de ønsker å finne en løsning utenfor rettsapparatet. 

Vi ser urimeligheten i dette fra grunneiernes side, men Lnett må følge gjeldende lover og regler på lik linje med andre nettselskaper.  Lnett betaler i dag eiendomsskatt for master og anlegg, men ikke under kraftledninger. Om saken kommer opp i Høyesterett og hva som blir endelig utfall i denne saken er usikkert.

Om andre eksisterende kraftledninger

Når blir eksisterende luftledninger og kabler fjernet?
Dagens 50 kV kraftledning skal fjernes på lengre sikt. Vi planlegger å søke om å fjerne 50 kV luftledning mellom avgreiningen på Nordmarka til Ådnahovet i Strand kommune. 50 kV luftledning over Fogn samt 50 kV sjøkabler mellom Ådnahovet-Fogn og Fogn-Finnøy, samt riving av eksisterende Finnøy transformatorstasjon vil også søkes fjernet samtidig som vi søker konsesjon på samme strekning. 

Luftledning, sjøkabel og eksisterende Finnøy transformatorstasjon kan rives når ny stasjon og kraftledninger er satt i drift. Om nye anlegg er i drift i løpet av 2026 kan anleggene nevnt ovenfor fjernes i 2027.

50 kV luftledning mellom Veland-Tau-Fjelde-Dalen kan ikke rives før strekningen Tau-Fjelde-Dalen er erstattet med en ny 132 kV kraftledning og Fjelde transformatorstasjon er erstattet med en ny. Dette blir sannsynligvis etter 2030.