Nasjonale retningslinjer avgjør nettplanlegging
Bygging av større kraftlinjer skaper naturlig nok debatt – de griper inn i natur- og kulturlandskap og påfører ulemper for noen, uansett hvilken trasé og løsning som velges. Nå er det diskusjoner i Klepp, Randaberg, Stavanger og Hjelmeland knyttet til framføringsveiene for regionalnettet – «fylkesveiene» som Lyse Elnett har ansvar for å bygge i Sør-Rogaland.
Debattinnlegg av Håvard Tamburstuen, adm. dir. Lyse Elnett AS
Eierne av Lyse er opptatt av at strømnettet i regionen fornyes med sikte på å opprettholde god og stabil strømforsyning, og at nettet har kapasitet til å sikre fortsatt vekst innen bosetting og næringsliv. Lyse Elnett bidrar til det grønne skiftet, og til at kommunene kan nå sine klimamål der elektrifisering er en bærebjelke for å lykkes.
Men hvordan og hvor skal de store kraftlinjene bygges? Bygging av strømnett berører grunneiere, nabolag og naturinteresser. Lyses 14 eierkommuner er opptatt av at Lyse Elnett innenfor gjeldende regelverk tilrettelegger for at traséer og transformatorstasjoner bygges både kostnadseffektivt og på en måte som gir færrest mulig ulemper. Det går fram av kommunenes eierstrategi for Lyse, vedtatt i vår.
Lyse Elnett sin rolle er dermed å finne de mest kostnadseffektive løsningene som er i tråd med myndighetenes krav til gjennomføring. Med mange planlagte utbygginger i regionen de nærmeste årene blir det avgjørende å balansere nettutviklingen slik at kostnadene holdes lave samtidig med at nettkapasiteten er tilstrekkelig - og ulempene så få som mulig. Med lange ledetider for nettutbygging er dette en utfordring.
I Klepp gjøres det et poeng av at det lokale nettselskapet KE Nett (Klepp Energi) graver ned strømkablene i sitt distribusjonsnett. Det samme gjør Lyse Elnett. Dette er et lavere spenningsnivå enn kraftledningene som nå diskuteres.
Når Lyse Elnett skal bygge regionalnett må selskapet forholde seg til nasjonale regler. Myndighetene er opptatt av at investeringene holdes lavest mulig fordi kostnadene fordeles på nettkundene i et felles spleiselag. Dyre løsninger ett sted må betales av fellesskapet i form av økt nettleie.
Ved planlegging av regionalnett, søker Lyse Elnett tidlig dialog med berørte kommuner for å få innspill, og åpne høringsrunder er en selvfølgelig og ønsket del av saksbehandlingen. Avgjørende myndighet er det imidlertid Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har. NVE avgjør ut fra helhetsvurderinger og gir konsesjon på den endelige traséen. Jordkabel skal kun brukes unntaksvis. Lokalt er det mange argumenter for jordkabel i ulike kommuner, men det er altså NVE som er statens «oppmann».
Det som imidlertid er en mulighet, er at andre, for eksempel en kommune eller en bedrift, kan betale merkostnaden ved en jordkabel for at ikke nettkundene i det regionale spleiselaget skal belastes merkostnaden. I Klepp har Lyse Elnett beregnet merkostnadene ved jordkabel til 30 millioner kroner på en seks kilometer lang strekning. Totalkostnad for luftledning på hele strekningen gjennom Klepp er ca 100 millioner kroner.
Dersom Lyse beslutter å bygge og dekke kostnader for jordkabel i en kommune, blir dette å betrakte som et ekstraordinært utbytte til den kommunen. Lyse må alltid likebehandle alle våre 14 eierkommuner, og det er vanskelig (for ikke å si umulig) for Lyse å vurdere ulempene i en kommune opp mot ulemper i en annen. Når NVE tar beslutning om eventuell jordkabel, så blir kostnaden belastet alle innbyggerne i hele regionen gjennom nettleien.
KE Nett har fått laget en rapport som de mener viser at jordkabel er billigere enn luftlinje i et langsiktig perspektiv. Men rapporten bygger på feil forutsetninger med hensyn til hvor stor mengde strøm som overføres i luftledningen, og metode, som i henhold til nasjonal veileder, skal brukes for å sammenligne alternative investeringer i nettutbygging.
Vår erfaring er også at luftledninger i regionalnettet, ikke har merkbart flere feil enn jordkabel. Når vi har bygget ferdig det nye Jærnettet, skal blant annet luftlinjen som i dag går mellom Hatteland og ned mot Tu og over Frøylandsvatnet, rives.
Nettselskapene i Norge er monopolselskap, og det innebærer strenge reguleringer i form av hvilke inntekter som kan tas og hvordan arbeidet utføres. Selskapene skal sikre nøytral behandling av sakene, uavhengig av hvem som henvender seg, og tilstrebe likebehandling, også mellom kommuner som gir innspill til planer om oppgradering av strømnettet.