Behovet for kraft var økende i 1890-årene på grunn av stor industrivekst, og særlig hermetikkindustrien vokste. I 1899 fattet Stavanger bystyre vedtak om å bygge kraftverk i Oltedal med 30 mot 28 stemmer. Men det var liten interesse for å kjøpe elektrisitet, og overføring helt fra Oltedal ble vurdert som for risikabelt. Kommunen hadde overtatt byens gassverk, og valgte å sase på gass framfor elektrisitet. Men industriens behov for kraft økte, og fakbrikkeierne satt krav om elektrisk kraft. 

10 år senere fikk Stavanger elektrisitet med kraftlinje fra Oltedal til Mosvatnet transformatorstasjon. Herfra ble strømmen nedtransformert til fordelingsnettet i byen. Sandnes fikk strøm fra Sviland kraftverk våren 1909, nær ett år før Stavanger. I Sandnes var det teglverkene som hadde største behov for strøm. 

Mosvannet med Våland til høyre, Sekundærstasjonen (transformatorstasjonen) og Eiganes i bakgrunnen. 

Det elektriske lyset erstattet parafinlampene i private hjem, butikker og skoler. I 1918 var alle gatelys blitt elektriske. Men den største delen av strømbruken gikk til drivkraft i industrien. Flere av hovedkioskene fra oppstarten er fortsatt å se i bybildet i Stavanger, men anlegg inne i kioskene er skiftet ut. 

Stasjonen ved Mosvatnet var fra 1909 til 1957 den eneste transformatorstasjonen for forsyning av strøm. Stor etterspørsel etter elektrisitet under første verdenskrig førte til full utbygging i Oltedal. I tillegg ble det bygget en mindre kraftverk i Oltesvik. Først etter at Stavanger elektrisitetsverk i 1918 begynte å motta kraft fra Flørli kraftstasjon i Lysefjorden, var byens innbyggere sikret tilstrekkelig lys og varme i mellomkrigstiden.

Skeiene transformatorstasjon i Høyland blir tatt i bruk  i 1918 av flere kommuner som kjøper strømmen fra Stavanger elverk. I 1919 vedtar Gjestal å bygge hovedlinjen Ravndal- Ålgård med sidelinjer til 11 gårder, og spenning blir satt på desember 1920. 

Håland Elektricitetsverk (senere Sola Energi) ble etablert i 1913 og i 1915 kom lyset til Sandekrossen og meieriet kunne gå over til elektrisk drift. 

Forbruket av strøm steg jevnt fram mot 1940. Ved krigens utbrudd i 1939 var transformatorstasjoner og kraftstasjoner blitt inngjerdet og malt i kamuflasjefarger. I 1940 ble kraftproduksjonen satt ut av spill i syv dager etter norske militæres sabotasjehandling mot kraftverk i Flørli, Maudal og Oltedal. Under krigen og rett etter krigen var det strømmangel med påfølgende rasjoneringstiltak og restriksjoner på å få ta i bruk nye oppvarmingsapparat. I tillegg var det også materiellmangel og lang leveringstid for transformatorer osv. 

I 1946-47 kom et interkommunalt samarbeid på plass for å få økt produksjon av strøm, og Lysekraftverk (i Lysebotn) ble bygget. Med det fikk nær 6500 personer som ikke hadde hatt strøm tidligere tilgang på strøm, og innen utgangen av 1960 var praktisk talt alle i fylket forsynt med elektrisk kraft. Lyse Kraftverk skulle føre strøm fram til sentrale steder, hvor videre nedtransformering og fordeling skulle foretas av kommunene. Transformatorstasjoner ble felles for flere kommuner. Det ble seks fordelingsgrupper i Lyse-området. 

Den nye energiloven i 1991 førte til store endringer. Hovedprinsippet i loven er at produksjon og salg av strøm, som det tidligere hadde vært monopol på, ble overlatt til markedet. Distribusjon av strøm i elnettet er det fortsatt monopol på, men virksomheten er underlagt streng kontroll.

På et eiermøte i Lyse Kraft DA i desember 1996 ble "Ordførerutvalget" oppnevnt. Utvalget skulle utrede den overordnede strategien for energiforsyningen i området og fremme forslag til framtidig struktur og organisering. Resultatet ble vedtak om at felles lokalt energiselskap skulle opprettes. Lyse Energi ble opprettet sommeren 1998 med 13 eierkommuner og 500 ansatte, og Lyse Elnett blir etterhvert navnet på nettselskapet.

Det pågår en stortstilt oppgradering av regionalnettet ("fylkesveiene" i strømnettet). Arbeidet startet internt i 2014-2015, og melding for Jærnettet ble sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, i 2016. Vår første nye transformatorstasjon ble bygget sammen med Jæren Everk på Opstad. Den ble satt i drift i desember 2021, sammen med ny kraftledning mellom Bjerkreim transformatorstasjon (eid av Statnett) og Opstad transformatorstasjon. Den gamle transformatorstasjonen ble revet like etter. 

1. januar 2019 ble Forsand elverk en del av Lyse Elnett. 

15. november 2021 skiftet Lyse Elnett navn til Lnett som følge av nye og strengere krav til nettselskapene. 

I desember 2021 flyttet Lnett inn i nytt kontorbygg i Jærveien 35. 

I 2022 og 2023 ble flere transformatorstasjoner satt i drift. Nytt stasjonsbygg med GIS-anlegg på Tronsholen ble satt i drift i 2022, og utendørs anlegget ble revet. Nye Veland transformatorstasjon, Fagrafjell transformatorstasjon (eid av Statnett, men Lnett har anlegg for 132 kV) og Håland transformatorstasjon ble satt drift på i juni 2023. Høsten 2023 ble også Hjelmeland transformatorstasjon satt i drift. Samme år ble det satt drift på nye kraftledninger på Jæren og i Strand og Hjelmeland komuner.