Kronikk av Håvard Tamburstuen, administrerende direktør i Lnett, publisert i Stavanger Aftenblad

Stabil leveranse av strøm er avgjørende om vi skal lykkes med å skape nye grønne arbeidsplasser og redusere klimagassutslipp. Det betyr at dagens strømnett fra 1960-70-tallet må fornye og forsterkes. 

Behov for forsterkning og fornying 
Allerede i dag risikerer vi at deler av næringslivet stopper opp, fordi kapasiteten i strømnettet er oppbrukt. I Dusavik i Stavanger, på Finnøy og i Hjelmeland er steder med tilknytningsstopp for større bedrifter. Uten et oppgradert strømnett vil det være begrensninger for etablering av næringsliv over en viss størrelse og stanse muligheten for utvidelser, elektrifisering av havner, drivhus, og lignende.  
 
Som følge av morgendagens behov, investerer Lnett så mye som 1 milliard kroner årlig i utvidelse og oppgradering av strømnettet på Jæren, i Ryfylke og rundt Stavanger. Vi er allerede i gang med å bygge nye «fylkesveier» i strømnettet i bl.a. Strand og Hjelmeland kommuner, og har planer for å forsterke nettet til Finnøy og Rennesøy.  
Lnett sitt oppdrag, på vegne av samfunnet, er å likebehandle prosjekter ulike steder, samt utrede trasealternativer og tekniske løsninger slik at kunder ikke får høyere nettleie enn nødvendig.  

Nå er melding om ny kraftledning mellom Rennesøy, Finnøy og Tau ute på høring slik at alle som har innspill kan gi dem til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er de som behandler slike søknader, veier ulike hensyn opp mot hverandre på vegne av samfunnet og tar endelig beslutning på hvilke løsninger som skal velges og hva Lnett får lov til å bygge. 
 
Tidlig dialog 
Lnett søker tidlig dialog med kommuner, grunneiere, naboer og andre når nytt strømnett skal bygges. På Finnøy har innbyggere samlet underskrifter for å få kraftledningen som kabel i bakken. Jordkabel kan være mer attraktivt, men er normalt 3-5 ganger dyrere enn luftledning, mens sjøkabel er gjerne dobbel pris av jordkabel. Lnett har i meldingen foreslått å utrede jordkabel på store deler av de aktuelle strekningene over Finnøy. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om bruk av kabel er et alternativ til luftledning, når kostnader og konsekvenser er hensyntatt.  
 
Kabel- og trasevalg gir noen dilemmaer. Strømnettet er 100 % finansiert av brukerne gjennom nettleien, altså deg og meg, samt bedrifter som er tilknyttet nettet. Det betyr at hver eneste krone i investeringer som er dyrere enn de må være, fordeles på alle våre 160 000 kunder i vårt strømnett, uavhengig av hvilken kommune prosjektet er i.  
 
Redusere klimagassutslipp 
Norge har satt som mål å halvere klimagassutslipp innen 2030. Halvparten av energibruken i Norge er fossil. Mens vi i hjemmene våre på mange måter har gjennomført det grønne skiftet og elektrifiseringen allerede, er store deler av kraftforbruket i samferdsel, industri og landbruk fremdeles fossilt.  

Endringene skjer fort, og vi ser at eksempelvis biler, ferjer og oppdrettsanlegg allerede er i ferd med å elektrifiseres. Nye grønne og kraftkrevende næringer planlegges også. Ingenting av dette er mulig uten et sterkere strømnett. Utbygging av strømnettet er en viktig del av innsatsen for å sikre arbeidsplasser og bekjempe klimaendringene. Samtidig utfordrer det oss som samfunn. Vi må bygge strømnettet for å tåle forbruket en kald vinterdag, og en fersk rapport viser at det kan øke med 40-80 prosent i Sør-Rogaland de neste 20 årene.  
 
Da må vi ha et godt og stabilt strømnett med nok kapasitet til å frakte strømmen dit den skal, nøyaktig når den skal brukes. I motsetning til veinettet, tåler ikke strømnettet kø. Hvis belastningen blir større enn det strømnettet tåler, blir det strømbrudd. At alle får strøm i stikkontakten til rett tid er noe vi har tatt for gitt at vi har i Norge, og for at det fortsetter å være slik må vi fortsette å oppgradere og modernisere.  

Nye linjer, nye kraftledninger og nye trafostasjoner vil berøre områder hvor vi bor og ferdes til vanlig. Men et sterkere strømnett er en forutsetning for å lykkes med elektrifiseringen og dermed en mer bærekraftig fremtid, både for oss selv og for kommende generasjoner.