Hva er nettleie?
Alle kunder betaler nettleie for å få transportert strømmen fra der kraften produseres og fram til stikkontakten. Nettleie dekker drift, vaktordning 24/7, vedlikehold og oppgradering av strømnettet. Rundt halvparten av fakturaen for nettleie er avgifter til staten.
Nettleie betaler du til ditt nettselskap uavhengig av hvilken strømleverandør du har. For å unngå at det bygges dobbelt opp med strømnett, er nettselskapene monopolvirksomhet og har ansvar for hvert sitt område. I Sør-Rogaland har Lnett ansvar for overordnet strømnett fra Egersund i sør til Hjelmeland i nord, samt ansvar for strømnettet helt fram til kunder i ni kommuner.
Forskrift og inntektsramme styrer
Det enkelte nettselskap får hvert år en ramme fra myndighetene for hvor mye selskapet kan ta inn i inntekter gjennom nettleien det neste året. Denne rammen er basert på de årlige kostnader nettselskapet har med å drifte, vedlikeholde og oppgradere strømnettet. I reguleringen blir nettselskapene målt opp mot hverandre, og de som driver kostnadseffektivt blir premiert. På den måten stimulerer reguleringen til å holde kostnadene så lave som mulig.
Hvordan nettleien skal være utformet, og hva et nettselskap kan ha i overskudd (avkastning) er også regulert i forskrift.
Lnett har ansatte på vakt hele døgnet, slik at vi kan rykke raskt ut om feil skulle oppstå for eksempel om natten eller på en helligdag. Lnett har over mange år arbeidet for å redusere feil, og antall kunder som berøres av feil. Det utføres årlige kontroller av tusenvis av anlegg i strømnettet for å kunne oppdage mulige feil tidlig slik at kunder ikke mister strømmen.
Lnett er blant topp 10 nettselskaper med færrest strømbrudd. De siste årene er det jobbet mye med digitalisering og automatisering av ulike prosesser.
Slik er nettleien inndelt:
Alle kunder, både privat og bedrift, med årlig strømforbruk under 100.000 kWh har lik prismodell for nettleie. Nettleien du betaler til nettselskapet består av to ledd: Energiledd og kapasitetsledd. I tillegg kommer forbruksavgift, Energifondet og merverdiavgift (moms) til staten som tas inn via nettleien.
Kapasitetsledd
Kapasitetsledd er et fast månedlig beløp basert på hvor mye strøm du bruker samtidig. Dersom du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, og får et lavere kapasitetstrinn, så betaler du mindre.
Det er gjennomsnittet av de tre timene med høyeste døgnmaks i en måned som avgjør hvilket trinn du havner på. En døgnmaks er den timen du brukte mest strøm i løpet av én dag. Merk at det er snittet av samtidig forbruk en hel klokketime som avgjør døgnmaks, og at døgnmaksene som benyttes tas fra tre ulike dager.
Energiledd
Energiledd betales etter hvor mange kilowattimer strøm du bruker totalt. Det er ulik pris på dagtid og natt /helg.
- Energiledd dag: Strømforbruk du har mandag til fredag kl 06.00 til 22.00
- Energiledd natt /helg: Strømforbruk du har mandag til fredag kl 22.00 til 06.00, samt lørdag, søndag og helligdager
Avgifter til staten
- Forbruksavgift fastsettes av Stortinget og blir tatt inn via nettleien.
- Innbetaling til Energifondet (Enova) er 1,00 øre/kWh uten moms (1,25 øre/kWh inkludert moms)
- Merverdiavgift (moms) 25 prosent
Nettselskapene blir målt opp mot hverandre, og det å drifte effektivt har betydning for den inntektsrammen det enkelte nettselskap får hvert år for å dekke kostnader det neste året. Lnett arbeider hele tiden for å drive så effektivt som mulig, samtidig som vi skal sørge for at alle kunder har strøm til enhver tid uten for mye strømbrudd.
Hvordan beregnes kapasitetsleddet?
Kapasitetsleddet er et fast beløp som betales per måned etter hvor mye strøm du bruker samtidig. Kapasitetsleddet er delt inn i flere pristrinn. Det er de tre timene med høyest samtidig forbruk i måneden som har betydning for hvilket trinn du havner på hver måned. Vi gjør oppmerksom på at det er tre timer på tre ulike dager som teller. I tillegg er det snitt over en hel klokketime.
Kortvarig bruk av effektkrevende utstyr har derfor ikke stor betydning, om det ikke skjer samtidig med mye annet strømforbruk. For eksempel vil bruk av et apparat som bruker 12 kilowatt i 10 minutter i snitt for en time utgjøre 2 kilowatt. Vaskemaskin og oppvaskmaskin bruker gjerne mye effekt i starten og slutten av en vask, men snittet over hele timen er gjerne rundt 1-1,5 kilowatt.
På Min Side kan du se hva dine strømtopper er på ved å se på "effektkurver".Hvordan kan jeg finne ut hvor høy strømtopp, månedsmaks, jeg har?
Ved å logge deg på l-nett.no/minside, så kan du se både hvor høye strømtopper du har og når de skjer. Klikk deg inn "Effektkurver", så vil du se hvor mye strøm du bruker samtidig i snitt i timen. Her kan du se de ti tidspunktene med høyest forbruk i ulike måneder.
Samtidig bruk av strøm kalles effekt og er oppgitt i kilowatt (kW). Hele forbruket du bruker over et døgn, en uke osv. blir oppgitt i kilowatttimer (kWh).
De aller fleste kunder er i de to laveste pristrinnene på kapasitetsledd gjennom hele året. Har du hjemmelader for elbil og lader den raskt på høy effekt, så kan det være årsaken til at du har et høyere pristrinn.Hvorfor er nettleien høyere enn strømforbruket på faktura jeg har fått?
Strømprisen kan variere veldig i løpet av ett år. I måneder med lave strømpriser, så kan nettleien utgjøre en høyere andel av faktura enn selve strømforbruket, slik du nå opplever. Nettselskapene er strengt regulert av myndighetene, og det er bestemt via lover og forskrifter hvordan nettleien skal utformes. Myndighetene gir også det enkelte selskap en ramme for hvor mye nettselskapet kan hente inn av inntekter fra nettleie. Det er ikke noen regel som sier noe om størrelsen på nettleien sammenlignet med kostnad for strømforbruket til en kunde.
Nettleien består av flere deler:- Energiledd, betales etter hvor mye strøm du bruker (øre/kWh)
- Kapasitetstrinn, fast beløp i måneden etter hvor mye du belaster strømnettet
- Skatter og avgifter til staten, deriblant elavgift. Totalt utgjør skatter og avgifter rundt 40 prosent av total kostnad for nettleie
Nettselskapene har kun lov til å hente inn maks 50 prosent av inntektene fra energileddet i nettleien, resten må hentes inn via kapasitetstrinnene. Dette fordi de faste kostnadene til et nettselskap med drift og vedlikehold av strømnettet i all hovedsak er de samme uavhengig av hvor mye strøm de ulike kundene bruker. Alle kunder som er tilknyttet nettet betaler sin andel av de faste kostnadene via nettleien.
Hvorfor øker nettleien for privatkunder når det er bedrifter som trenger økt kapasitet?
Den fornyelsen og oppgraderingen som nå gjøres av overordnet strømnett er noe alle kunder vil ha nytte av. Arbeidet må gjøres fordi denne delen av strømnettet ble bygget på 1950-70-tallet, og det er vanskelig å få tak i deler som trengs for å vedlikeholde og rette fil som oppstår. Det øker risikoen for at større områder mister strømmen lenge.
Overordnet strømnett er det som frakter strømmen fra der kraften produseres og ut til kunder, og trengs for å kunne frakte strømmen videre ut i strømnettet som går i boligfelt helt ut til den enkelte kunde.
Samfunnet fungerer dårlig uten en stabil og god strømforsyning, og det er akkurat stabil strømforsyning for framtiden som sikres med denne oppgraderingen. Når vi først oppgraderer, så øker vi samtidig kapasiteten i strømnettet slik at det er plass til energiomstillingen fra fossil energi til fornybar energi. Dette kan vi gjøre uten at det gir ekstrakostnader ved å øke spenningsnivået.
Bedrifter som utløser behov for bygging eller oppgradering av anlegg i strømnettet må betale for dette gjennom anleggsbidrag. Det gjelder både bedrifter som bruker strøm og produsenter som skal levere strøm til nettet. Eksempelvis har vindkraftaktører i vårt område betalt sin andel av strømnettet de trenger.