Kapasitetsleddet er et fast beløp som betales per måned etter hvor mye strøm du bruker samtidig. Kapasitetsleddet er delt inn i flere pristrinn. Det er de tre timene med høyest samtidig forbruk i måneden som har betydning for hvilket trinn du havner på hver måned. Vi gjør oppmerksom på at det er tre timer på tre ulike dager som teller. I tillegg er det snitt over en hel klokketime. 
Kortvarig bruk av effektkrevende utstyr har derfor ikke stor betydning, om det ikke skjer samtidig med mye annet strømforbruk. For eksempel vil bruk av et apparat som bruker 12 kilowatt i 10 minutter i snitt for en time utgjøre 2 kilowatt. Vaskemaskin og oppvaskmaskin bruker gjerne mye effekt i starten og slutten av en vask, men snittet over hele timen er gjerne rundt 1-1,5 kilowatt.
På Min Side kan du se hva dine strømtopper er på ved å se på "effektkurver". 

Ved å logge deg på l-nett.no/minside, så kan du se både hvor høye strømtopper du har og når de skjer. Klikk deg inn "Effektkurver", så vil du se hvor mye strøm du bruker samtidig i snitt i timen. Her kan du se de ti tidspunktene med høyest forbruk i ulike måneder. 
Samtidig bruk av strøm kalles effekt og er oppgitt i kilowatt (kW). Hele forbruket du bruker over et døgn, en uke osv. blir oppgitt i kilowatt per time (kWh). 

De aller fleste kunder er i de to laveste pristrinnene på kapasitetsledd gjennom hele året. Har du hjemmelader for elbil og lader den raskt på høy effekt, så kan det være årsaken til at du har et høyere pristrinn.

Strømprisen kan variere veldig i løpet av ett år. I måneder med lave strømpriser, så kan nettleien utgjøre en høyere andel av faktura enn selve strømforbruket, slik du nå opplever. Nettselskapene er strengt regulert av myndighetene, og det er bestemt via lover og forskrifter hvordan nettleien skal utformes. Myndighetene gir også det enkelte selskap en ramme for hvor mye nettselskapet kan hente inn av inntekter fra nettleie. Det er ikke noen regel som sier noe om størrelsen på nettleien sammenlignet med kostnad for strømforbruket til en kunde. 
 
Nettleien består av flere deler:  

• Energiledd, betales etter hvor mye strøm du bruker (øre/kWh) 
• Kapasitetstrinn, fast beløp i måneden etter hvor mye du belaster strømnettet  
• Skatter og avgifter til staten, deriblant elavgift. Totalt utgjør skatter og avgifter rundt 40 prosent av total kostnad for nettleie 

Nettselskapene har kun lov til å hente inn maks 50 prosent av inntektene fra energileddet i nettleien, resten må hentes inn via kapasitetstrinnene. Dette fordi de faste kostnadene til et nettselskap med drift og vedlikehold av strømnettet i all hovedsak er de samme uavhengig av hvor mye strøm de ulike kundene bruker. Alle kunder som er tilknyttet nettet betaler sin andel av de faste kostnadene via nettleien.  

Strømnettet må fornyes på grunn av alder og tilstand, og det innebærer store kostnader. Hvis vi ikke fornyer strømnettet vil det bli stadig mer utfordrende å holde en god og stabil strømforsyning fordi det er vanskelig å få tak i anleggsdeler til så gamle anlegg. Langvarige og større strømbrudd vil ha store konsekvenser for samfunnet, så derfor er det viktig at dette arbeidet gjøres. Når vi fornyer økes samtidig kapasiteten, slik at det blir rom for energiomstilling og næringsutvikling. 
Statnett som har ansvaret for å transportere strøm til regioner, må også oppgradere sitt strømnett. Det gjør at den andelen av nettleien som betales videre til Statnett har økt.    
Det er i tillegg en generell prisvekst på materiell som trengs for å vedlikeholde og bygge ut strømnettet, noe som påvirker kostnadene.  

Det er nasjonale forskrifter som er styrende for hvilke kostnader som skal dekkes gjennom nettleien. Disse innebærer at kostnader til drift, vedlikehold og utbygging for å sikre strømforsyningen betales av oss alle. Hvert enkelt nettselskap får en ramme over hvor mye selskapet kan ta inn i inntekter gjennom nettleien. Denne rammen er basert på behov for investeringer og forsvarlig drift. Med store investeringer øker inntektsrammen, og da altså nettleien. 

Lnett forstår at denne økningen kommer i en tid med økte levekostnader. Vi jobber kontinuerlig med tiltak for å holde nettleien vår nede og bransjen jobber både praktisk og politisk med tiltak for å holde faktura for nettleie på et så lavt nivå som mulig.

For vel 90 prosent av privatkundene øker nettleien med mellom 11-15 prosent. Hvor stor økningen blir for den enkelte kunde per måned er avhengig av forbruk. 

Lnett har laget noen eksempler på hvordan økningen slår ut for ulike kundegrupper når moms er tatt med. Eksempelvis vil en kunde som bor i leilighet og har et forbruk rundt 10.000 kWh i året og laveste kapasitetsledd vil få en økning på vel 70 kroner i måneden.  
En kunde med rekkehus /enebolig og har årsforbruk på rundt 20.000 kWh i året, og veksler mellom de to første kapasitetsleddene får en økning på nær 150 kroner i måneden. En kunde med stor enebolig, årsforbruk på rundt 30.000 kWh og kapasitetsledd 5-10 kW får en økning på vel 230 kroner i måneden. 

Rundt 40 prosent av det du betaler i nettleie går til staten i form av avgifter. Merverdiavgiften (moms) utgjør derfor en del av denne økningen.  

Den fornyelsen og oppgraderingen som nå gjøres av overordnet strømnett er noe alle kunder vil ha nytte av. Arbeidet må gjøres fordi denne delen av strømnettet ble bygget på 1950-70-tallet, og det er vanskelig å få tak i deler som trengs for å vedlikeholde og rette fil som oppstår. Det øker risikoen for at større områder mister strømmen lenge.  
Overordnet strømnett er det som frakter strømmen fra der kraften produseres og ut til kunder, og trengs for å kunne frakte strømmen videre ut i strømnettet som går i boligfelt helt ut til den enkelte kunde. 

Samfunnet fungerer dårlig uten en stabil og god strømforsyning, og det er akkurat stabil strømforsyning for framtiden som sikres med denne oppgraderingen. Når vi først oppgraderer, så øker vi samtidig kapasiteten i strømnettet slik at det er plass til energiomstillingen fra fossil energi til fornybar energi. Dette kan vi gjøre uten at det gir ekstrakostnader ved å øke spenningsnivået. 

Bedrifter som utløser behov for bygging eller oppgradering av anlegg i strømnettet må betale for dette gjennom anleggsbidrag. Det gjelder både bedrifter som bruker strøm og produsenter som skal levere strøm til nettet. Eksempelvis har vindkraftaktører i vårt område betalt sin andel av strømnettet de trenger.