Nettleie betaler du for å være tilknyttet strømnettet og få transportert strøm fram til deg. Rundt 50 prosent av nettleien du betaler går til staten i form av offentlige avgifter som forbruksavgift (elavgift) og merverdiavgift (moms).

Det resterende beløpet går til Lnett som eier strømnettet i vår region, og Statnett som har ansvaret for transmisjonsnettet ("motorveiene") i strømnettet. Kostnadene skal dekke drift med vakt 24/7, vedlikehold, forsterkning og utbygging av strømnettet.

Når vi skal knytte nye kunder til strømnettet eller når kunder ønsker økt uttak, så er det ofte nødvendig å bygge ut eller forsterke strømnettet. Kostnadene for denne type tiltak må som utangspunkt betales av den som utløser tiltaket, og dette kalles anleggsbidrag.

Overføring av strøm over strømnettet er en monopolvirksomhet som kontrolleres av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nettselskapene får rammer for hvor mye selskapet kan ha i inntekter basert på blant annet behov for investeringer og forsvarlig drift.

NVE har beskrevet prinsipp for hvordan nettleien skal fastsettes. Nettselskapene velger den konkrete utformingen av prisene.

Strømnettet må fornyes på grunn av alder og tilstand, og det innebærer store kostnader. Hvis vi ikke fornyer strømnettet vil det bli stadig mer utfordrende å holde en god og stabil strømforsyning fordi det er vanskelig å få tak i anleggsdeler til så gamle anlegg. Langvarige og større strømbrudd vil ha store konsekvenser for samfunnet, så derfor er det viktig at dette arbeidet gjøres. Når vi fornyer økes samtidig kapasiteten, slik at det blir rom for energiomstilling og næringsutvikling. 
Statnett som har ansvaret for å transportere strøm til regioner, må også oppgradere sitt strømnett. Det gjør at den andelen av nettleien som betales videre til Statnett har økt.    
Det er i tillegg en generell prisvekst på materiell som trengs for å vedlikeholde og bygge ut strømnettet, noe som påvirker kostnadene.  

Det er nasjonale forskrifter som er styrende for hvilke kostnader som skal dekkes gjennom nettleien. Disse innebærer at kostnader til drift, vedlikehold og utbygging for å sikre strømforsyningen betales av oss alle. Hvert enkelt nettselskap får en ramme over hvor mye selskapet kan ta inn i inntekter gjennom nettleien. Denne rammen er basert på behov for investeringer og forsvarlig drift. Med store investeringer øker inntektsrammen, og da altså nettleien. 

Lnett forstår at denne økningen kommer i en tid med økte levekostnader. Vi jobber kontinuerlig med tiltak for å holde nettleien vår nede og bransjen jobber både praktisk og politisk med tiltak for å holde faktura for nettleie på et så lavt nivå som mulig.

Den fornyelsen og oppgraderingen som nå gjøres av overordnet strømnett er noe alle kunder vil ha nytte av. Arbeidet må gjøres fordi denne delen av strømnettet ble bygget på 1950-70-tallet, og det er vanskelig å få tak i deler som trengs for å vedlikeholde og rette fil som oppstår. Det øker risikoen for at større områder mister strømmen lenge.  
Overordnet strømnett er det som frakter strømmen fra der kraften produseres og ut til kunder, og trengs for å kunne frakte strømmen videre ut i strømnettet som går i boligfelt helt ut til den enkelte kunde. 

Samfunnet fungerer dårlig uten en stabil og god strømforsyning, og det er akkurat stabil strømforsyning for framtiden som sikres med denne oppgraderingen. Når vi først oppgraderer, så øker vi samtidig kapasiteten i strømnettet slik at det er plass til energiomstillingen fra fossil energi til fornybar energi. Dette kan vi gjøre uten at det gir ekstrakostnader ved å øke spenningsnivået. 

Bedrifter som utløser behov for bygging eller oppgradering av anlegg i strømnettet må betale for dette gjennom anleggsbidrag. Det gjelder både bedrifter som bruker strøm og produsenter som skal levere strøm til nettet. Eksempelvis har vindkraftaktører i vårt område betalt sin andel av strømnettet de trenger.

Strømprisen kan variere veldig i løpet av ett år. I måneder med lave strømpriser, så kan nettleien utgjøre en høyere andel av faktura enn selve strømforbruket, slik du nå opplever. Nettselskapene er strengt regulert av myndighetene, og det er bestemt via lover og forskrifter hvordan nettleien skal utformes. Myndighetene gir også det enkelte selskap en ramme for hvor mye nettselskapet kan hente inn av inntekter fra nettleie. Det er ikke noen regel som sier noe om størrelsen på nettleien sammenlignet med kostnad for strømforbruket til en kunde. 
 
Nettleien består av flere deler:  

• Energiledd, betales etter hvor mye strøm du bruker (øre/kWh) 
• Kapasitetstrinn, fast beløp i måneden etter hvor mye du belaster strømnettet  
• Skatter og avgifter til staten, deriblant elavgift. Totalt utgjør skatter og avgifter rundt 40 prosent av total kostnad for nettleie 

Nettselskapene har kun lov til å hente inn maks 50 prosent av inntektene fra energileddet i nettleien, resten må hentes inn via kapasitetstrinnene. Dette fordi de faste kostnadene til et nettselskap med drift og vedlikehold av strømnettet i all hovedsak er de samme uavhengig av hvor mye strøm de ulike kundene bruker. Alle kunder som er tilknyttet nettet betaler sin andel av de faste kostnadene via nettleien.  

I løpet av de neste fem årene skal Lnett investere for sju milliarder kroner og det er en kraftig økning fra fire milliarder som vi hadde de siste fem årene. I tillegg øker Statnett sine investeringer i årene som kommer, og materialkostnader øker. Dette gjør at det dessverre trolig kommer ytterligere økning i nettleien framover.

Samtidig ser vi en økning i antall kunder, deriblant større næringskunder. Dette kan bidra til å dempe behov for økt nettleie på sikt. Regjeringen har også gjort tiltak de siste årene for å dempe totale strømkostnader for kunder etter innspill fra blant annet nettselskaper. Vi vil fortsette se på ulike muligheter framover og spille disse inn til myndighetene. 

Kapasitetsleddet er et fast beløp som betales per måned etter hvor mye strøm du bruker samtidig. Kapasitetsleddet er delt inn i flere pristrinn. Det er de tre timene med høyest samtidig forbruk i måneden som har betydning for hvilket trinn du havner på hver måned. Vi gjør oppmerksom på at det er tre timer på tre ulike dager som teller. I tillegg er det snitt over en hel klokketime. 
Kortvarig bruk av effektkrevende utstyr har derfor ikke stor betydning, om det ikke skjer samtidig med mye annet strømforbruk. For eksempel vil bruk av et apparat som bruker 12 kilowatt i 10 minutter i snitt for en time utgjøre 2 kilowatt. Vaskemaskin og oppvaskmaskin bruker gjerne mye effekt i starten og slutten av en vask, men snittet over hele timen er gjerne rundt 1-1,5 kilowatt.
På Min Side kan du se hva dine strømtopper er på ved å se på "effektkurver". 

Ved å logge deg på l-nett.no/minside, så kan du se både hvor høye strømtopper du har og når de skjer. Klikk deg inn "Effektkurver", så vil du se hvor mye strøm du bruker samtidig i snitt i timen. Her kan du se de ti tidspunktene med høyest forbruk i ulike måneder. 
Samtidig bruk av strøm kalles effekt og er oppgitt i kilowatt (kW). Hele forbruket du bruker over et døgn, en uke osv. blir oppgitt i kilowatt per time (kWh). 

De aller fleste kunder er i de to laveste pristrinnene på kapasitetsledd gjennom hele året. Har du hjemmelader for elbil og lader den raskt på høy effekt, så kan det være årsaken til at du har et høyere pristrinn.

Du kan redusere strømregningen ved å ta flere grep. Det som monner mest er om du klarer å redusere totalt strømforbruk. I tillegg kan det lønne seg å jevne ut forbruket slik at du ikke bruker "alt" samtidig, og dermed får høyere kapasitetsledd.  

Den største andelen av strømforbruket går til oppvarming av bolig. Ved å redusere innetemperaturen med 1-2 grader, ha ulik temperatur i ulike soner av boligen og installere varmpepumpe, så vil du redusere totalt forbruk. 

Har du elbil, så er det enkleste sparetipset å lade denne sakte om natten og i helgene. Dette forutsetter godkjent hjemmelader montert av fagfolk.

Et annet tips kan være å programmere baderomstermostaten til å øke temperaturen på baderomsgulvet fra klokken 05.30 istedenfor en time senere. Vi har alle forskjellig døgnrytme, og bruker strøm ulikt, så den enkelte må selv vurdere sitt behov.

Samtidig minner vi om at det ikke er anbefalt å sette på vaskemaskiner, tørketrommel osv når du sover. Ikke fordi elektriske apparater brenner oftere om natten, men fordi det kan gå lengre tid før det oppdages og konsekvensene kan bli mer alvorlig.
Se mer informasjon under sparetips.

Når du bruker mindre strøm, så påvirker det nettleien, nærmere forklart energileddet i nettleien, samt elavgiften (forbruksavgiften) som går til staten. Så tiltak du har gjort for å redusere antall kWh strøm du bruker en måned vil også redusere faktura for nettleie. Dersom du ligger i et høyere kapasitetstrinn (over 5 kW), så kan også tiltak som reduserer strømforbruk gjøre at du kommer i et lavere kapasitetstrinn og da betaler mindre hver måned i nettleie.

Kunder betaler forbruksavgift (elavgift) til staten for sitt strømforbruk. Denne betales per kWh som brukes. I prisene over nettleie på nettsiden og i prisheftet vårt er forbruksavgiften inkludert i energiledd. Privatkunder og normal næringsvirksomhet betaler full forbruksavgift, mens industri kan ha krav på redusert avgift eller helt fritak.

Bedrifter må selv dokumentere om kriterier for fritak eller redusert avgift er oppfylt. 

Kunder som ikke har inngått avtale med en strømleverandør, vil motta leveringspliktig kraft fra sitt nettselskap. Denne koster mer enn om du har inngått avtale med en strømleverandør.

Det er derfor viktig å velge strømleverandør slik at du ikke betaler en høyere pris for strømforbruket ditt enn nødvendig. Dersom du får brev fra oss om at du mottar leveringspliktig kraft på en adresse du har, så er det et varsel om at du ikke har inngått avtale med en strømleverandør og bør gjør det.  

Prisen for leveringspliktig kraft er bestemt av NVE. Leveringspliktig kraft fra Lnett AS faktureres med Nord Pools månedsmiddelpris + 6,25 øre/kWh i påslag (inkludert moms). Fra 1. desember 2022 til 1. juli 2024 fjernes kravet om at prisen skal økes etter seks uker. Lnett sender jevnlig ut brev til nettkunder som ikke har valgt strømleverandør for å informere om hva dette innebærer.

På nettsiden til NVE finner du oversikt over spørsmål og svar om valg av strømleverandør.

Alle som bor i Lnett sitt nettområde betaler nettleie til Lnett. Nettselskapene har monopol på å transportere strøm i sitt område, og du kan ikke velge et annet nettselskap.
Større strømleverandører har inngått avtale med nettselskap slik at de kan fakturere kunder på vegne av nettselskapet. Dette kalles gjennomfakturering. Deres kunder vil da få en felles faktura for både strøm og nettleie.

Dersom ditt strømselskap ikke har en slik avtale om gjennomfakturering med oss, vil du få en strømregning fra din strømleverandør og en regning for nettleie fra oss.

Nei, den varierer fra område til område. Det er myndighetene som setter rammer for hvor mye inntekter et nettselskap kan ha fra nettleien kunder betaler, mens selve utformingen av prisen settes av nettselskapene. 
 

1. september 2023 ble reglene for utbetaling av strømstøtte endret. Fra denne datoen betales strømstøtte basert på kraftpris time for time. Når kraftprisen er høyere enn 70 øre/kWh i ditt prisområde vil støtte betales ut. Myndighetene vil publisere informasjon om støttesatsene time for time på sin nettside. Fra 1. januar 2024 endres innslagspunktet til 73 øre/kWh (uten mva).

Fram til 1. september 2023 var det gjennomsnittlige markedspris i ditt prisområde (NO2) som ble brukt for beregning av strømstøtte. Staten gir støtte til privathusholdninger når gjennomsnittsprisen overstiger 70 øre/kWh. Støtte blir gitt for forbruk opptil 5000 kWh i måneden. Har du høyere forbruk enn dette en måned, så får du ikke støtte for forbruk over denne grensen. 
 

Formel for støttesatsen etter 1. januar 2024:

(timespris - 73 øre/kWh) * 0,90 * 1,25

Formel for støttesatsen etter 1. september 2023:

(timespris - terskelpris) * komp.grad * mva
(timespris - 70 øre/kWh) * 0,90 * 1,25

Formel for støttesatsen fram til 1. september 2023:

(gj.snitt områdepris - terskelpris) * komp.grad * mva
(gj.snitt områdepris - 70 øre/kWh) * 0,90 * 1,25

Ditt forbruk time for time finner du på Min side, prisen ligger på NVE sin side. 

Kunder som ikke har automatisk strømmåler (AMS-måler) blir fakturert ekstra kostnad som følge av manuell måleravlesning. 

Myndighetene har satt krav om at alle strømmålere skal leses av minst en gang i året, og nettselskapet skal sikre at avlesningen er korrekt. Når kunde har automatisk strømmåler, vil korrekt avlesning skje ved at måleren automatisk sender inn informasjon om strømforbruk. Dersom kunde ikke har automatisk strømmåler, må nettselskapet sende ut personell minst en gang i året for manuelt å verifisere at vi har korrekt målerstand.

Kunder som ikke har automatisk måler blir fra 2019 fakturert for merkostnader med å opprettholde et manuelt system for avlesning og fakturering. 

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har påpekt at nettselskapene må fordele ekstra kostnadene likt per strømmåler som ikke sender måleravlesning automatisk i sitt område.